Urfolk marsjerer mot liberalistisk politikk – Frihandelsavtale gjenopplives

Fra Wikinytt
Hopp til navigering Hopp til søk

Målform: Bokmål - Dato: 29. november 2008 - Oppdater siden - Rediger artikkelen - Flere nyheter

CIA-kart over Colombia
Colombia har mer enn fire millioner internt fordrevne flyktninger

Colombia: Tusener av mennesker, hovedsaklig urfolk men også representanter for fagforeninger og bønder, har masjert fra syd i Colombia mot hovedstaden Bogota i en protest mot president Uribes neo-liberale næringspolitikk. Samtidig gjenopplives tanken om innføring av den panamerikanske frihandelsavtalen (FTA)

Bush har arbeidet intensivt for avtalen gjennom sine to presidentperioder, men den har møtt mye politisk motstand, både internt i USA fra demokratene, og i avtalens andre partnerland. Blant annet stemte 98% av befolkningen i Colombia mot avtalen i et nasjonalt referendum i 2005. Avtalen har de siste månedene blitt bremset på grunn av formaliteter i den amerikanske kongressen.
Muligheten for å gjenopplive forhandlingene har oppstått etter at Bush angivelig skal ha stilt som krav at demokratene la ned motstanden i bytte mot at Bush gav sin støtte til den økonomiske redningspakken til bil-industrien.

Presset av fagforeninger i USA gjentok Barak Obama stadig under sin valgkamp at en innføring av FTA var uaktuelt, på grunn av Colombias problemer med mange drap på colombianske fagforeningsaktivister. Det er derfor et siste håp fra de konservative i USA å få underskrevet avtalen før Bush går av som president.
Flere av USAs større aviser har stilt seg bak Bush sin politikk, og har kritisert Obama fordi de mener han ikke forstår fordelene ved frihandel.

Samtidig øker motstanden mot Uribes neo-liberale næringspolitikk i Colombia, som er en av USAs hovedsamarbeidspartnere i regionen. Dette må ses i sammenheng både med at regjeringen står midt i en skandale, men også med den fremgang politiske reformer har hatt i nabolandene Venezuela og Bolivia. I Colombia ses denne motstanden igjen i en rekke demonstrasjoner som har pågått i det siste, og på initiativ fra urfolket har det de siste ukene også gått en marsj fra syd i landet til hovedstaden Bogota.

Det har vært viktig for ledelsen av marsjen å distansere seg fra voldelige aksjoner.
Polititjenestemenn har i den siste tiden beskyldt demonstranter fra urfolket for å stå i ledetog med FARC, men representanter for demonstrantene har avvist dette. Ledelsen for marsjen har lagt vekt på at den er uavhengig av partene i borgerkrigen, og at den representerer vanlige folk.
Urfolk og bønder i Colombia har gjennom de siste 60 årene stadig kommet i klemme mellom de forskjellige partene i konflikten, det være seg regjeringsstyrker, kokainprodusenter, høyreorienterte drapsskvadroner, FARC, eller USAs styrker, som like ofte har løpt multinasjonale selskapers ærend som de har deltatt i kampen mot narkotika, den offisielle begrunnelsen for deres tilstedeværelse.
Som et resultat av dette har Colombia nå mer enn fire millioner internt fordrevne flyktninger, og store landområder er konfiskert til utvinning av naturresurser eller til plantasjer for multinasjonale frukt og kaffeprodusenter.

Marsjen skal ha møtt mye motstand underveis, og blitt nektet innpass i en rekke byer. Ledelsen for marsjen har likevel gjort det klart at siden marsjen har vært ikkevoldelig har ansvaret for beskyttelse hvilt på distriktene og byene marsjen har passert.
Marsjen ble ikke hindret fra å komme inn i Bogota, og demonstrantene venter nå på å få overlevere sine krav til president Uribe.


Kilder[rediger]


Relaterte nyheter[rediger]

Wikipedia
Wikipedia har en artikkel om Colombia.
Wikipedia
Wikipedia har en artikkel om Colombias politiske system.