Dårlige utsikter for 2025

Fra Wikinytt
Hopp til: navigasjon, søk


Målform: Bokmål - Dato: 5. desember 2008 - Oppdater siden - Rediger artikkelen - Flere nyheter

Klimaendringene
Relaterte saker
Wikipedia
Mer informasjon om klimaendringene på Wikipedia:
Svart fremtidsbilde tegnes av USAs nasjonale sikkerhetsdirektørs kontor
Sammenligninger av forskjellige klimamodeller for de siste 1000 år. Faktiske målinger i svart.
Foto: Dragons flight

USA: Sultkatastrofer, økt kamp om resurser, flere internasjonale konflikter og økning i etnisk vold er blant fremtidutsiktene for 2025 i følge det amerikanske National Intelligence Council (NIC). USA forventes også å miste sin posisjon som ledende stormakt.

Den amerikanske sikkerhetsdirektørens (DNI) kontor utgav i november rapporten Global Trends 2025: A Transformed World. Utsiktene som tegnes for verden litt over femten år fremover i tid er lite hyggelig lesning.

Internt i USA har rapportens spådommer om at USA kommer til å miste sin posisjon som verdensledende supermakt fått mest oppmerksomhet. Nasjoner som Brasil, Kina, India og Russland kommer til å vokse nok økonomisk til at USA må finne seg i å dele topposisjonen i verden.
Men sett utenfra er det andre deler av rapporten som er langt mer urovekkende. Et eksempel, nytt i forhold til tidligere rapporter, er at kampen om stadig knappere energi, mat og vannresurser ses på som det viktigste kommende konfliktområdet.

Tilgang til drikkevann[rediger]

I 2025 vil mangel på rent drikkevann ramme 1,4 milliarder mennesker, mer enn dobbelt så mange som i dag. Drikkevann vil i økende grad bli en vanskelig tilgjengelig strategisk ressurs, og vil derfor også sannsynligvis bli en kilde til internasjonale konflikter.
Mangel på rent drikkevann vil også føre til en økning i antall utbrudd av epidemier, og disse vil bli vanskeligere å stanse enn de er nå.

Synkende matvareproduksjon[rediger]

Matvaremangel og økte energipriser har allerede skapt problemer i verden. I 2025 begynner vi i tillegg for alvor å merke klimaendringene. Etter som isbreene i Himalaya smelter bort forventes vanntilførselen til store deler av Asia å minske betydelig. Da forsvinner også store deler av verdens risproduksjon, som nå står for hovedbulken av verdens matproduksjon.
Noen av de større asiatiske landene har også elver som går fra ett land til ett annet, eller som fungerer som grense mellom dem, og også her forventes konkurransen om vannresursene å føre til en økning i konfliktnivået.

Også i Afrika forventes matvareproduksjonen å gå betydelig ned som følge av klimaendringer og forørkning. Spesielt rammer dette landene syd for Sahara.

Migrasjon og økt etnisk og kulturelt konfliktnivå[rediger]

Etter som jordbruket og energitilførselen minker vil millioner av arbeidsløse, hovedsaklig menn, begynne å forflytte seg mot byene. Dette vil ramme hardere i de tettest befolkede områdene på jorden.
Ofte vil de innvandrende komme til områder av annen etnisitet eller kultur, noe som vil føre til høyere konfliktnivå etnisk og/eller kulturelt.
De nye innvandrerne vil også selv være kilde til økt vold, sosial misnøye som fører til uroligheter, og de vil utgjøre et rekrutteringspotensiale for terroraksjoner.

Synkende oljeproduksjon[rediger]

Den globale økonomiske veksten vil fortsette, og presset på energiresursene vil øke. Samtidig synker produksjonen hos tradisjonelt oljeproduserende land, og færre og færre muligheter for ny produksjon åpner seg. Produksjonskapasiteten er også i økende grad konsentrert i konfliktområder.

Energieffektivitet per land

Tilsvarende vil konfliktene rundt områder som er strategisk viktige for tilgang til og produksjon av olje øke. Det forventes at stormaktene i økende grad vil opptre aggressivt både i form av militære intervensjoner og i form av sine alliansetilbud. Georgia er et eksempel på slike tendenser.

Alternativ energi en redning?[rediger]

Rapporten fastholder at den største ukjente faktoren for fremtidsprognosene er i hvilken grad menneskeheten velger å bruke sine resurser på utvikling av alternativ energi.
Men rapporten fastholder også at vi ikke har mulighet til å utvikle nok alternativ energi til å møte det økende energibehovet frem mot år 2025, og og at dette derfor kun i liten grad kan avhjelpe så kort frem i tid.

Hvordan redde USAs popularitet?[rediger]

Rapporten slår fast at USAs globale popularitet har gått ned i perioden 2002–2007, blant annet målt ved at den har sunket i 27 av 33 målte land, og at det vil bli et stort arbeid å gjenreise denne. Samtidig setter rapporten håp til en oppgang i populariteten i 2008. Rapporten ramser opp en rekke forutsetninger for at en dreining mot økt popularitet skal kunne skje:

  • Europa/Eurasia: Europeernes syn på USA avhenger mye av USAs vilje til økt internasjonal samhandling, blant annet ved en undertegning av Kyoto-protokollen, og ved behandlingen av internasjonale konflikter. I forhold til Russland foreslår rapporten å la være med å foreta tunge militære forflytninger inn i Moskvas nærområder.
  • Midtøsten og Sørasia: For den islamske befolkningen er det av stor betydning at det oppnås resultater i fredsforhandlingene i Midtøsten-konflikten. Det nevnes også som viktig at det etableres et tydeligere skille mellom kampen mot terror og kampen mot Islam, og at det vil være fordelaktig for USA dersom folk i regionen oppfatter Iran som fiendtlig og revisjonistisk.
  • Afrika syd for Sahara: I følge rapporten er stemningen der USA–vennlig, og vil fortsette å være det. Rapporten tar likevel forbehold om at det er viktig at USAs nye kommando for omradet, AFRICOM, ikke fremviser et «overdrevent militarisert ansikt».
  • Asia: Her mener rapporten at synet på USA er bra, men den tar et forbehold om hvordan Kinas media kommer til å fremstille USA i årene som kommer.
  • Sør, og Mellom-Amerika: I Mellom-Amerika betraktes synet på USA som bra, bortsett fra i Andes-regionen. I hvilken grad innbyggerne i regionen ser USAs interesser som felles med sine egne nevnes som viktig, og rapporten trekker da spesielt frem krigen mot narkotika og krigen mot terror som eksempler.

Kilder[rediger]


Relaterte nyheter[rediger]

Wikipedia
Wikipedia har en artikkel om Klimakrisen.